PORTRETT
I denne oppgaven skulle vi ta portretter av hverandre og bruke den hvite bakgrunnen og hvite plater til å leke med lyset. Først prøvde vi å bruke refleksjonene sånn at vi fikk "normale" portretter uten skygge.
Her er ett av bildene hvor vi fjernet skyggen. Jeg liker det fordi det ikke er et typisk portrett. Hun har et uvanlig ansiktsuttrykk og hånda som peker mot hodet fanger oppmerksomhet. Jeg har redigert bildet litt i photoshop for å gjøre fargene mer klare. Bakgrunnen ble litt grå, så jeg har gjort den hvitere, men jeg har ikke gjort noe forandring på skygger.
Etter at vi hadde prøvd oss fram med å fjerne skyggene fant vi ut at vi heller ville prøve hvordan det ble å ha dem med i bildet. Derfor brukte vi heller lyset til å lage skygger. Dette ga mange morsomme effekter!
På disse to bildene har vi gjort spesielle ting for å lage skygger som skulle trekke til seg oppmerksomhet. Vi flytta lyset mye rundt for å få så tydelig skygge som mulig. I det første bildet har skyggen av Ida sitt hode blitt mye større enn hodet, og på det nederste prøver jeg å lage et hjerte med hendene som skal synes på veggen. Jeg likte disse bildene veldig godt selv fordi jeg synes de er mer spennende enn vanlige portretter.
Til slutt tok vi dette bildet som viser forskjeller på lys og skygge i selve ansiktet på Ida. Lyset skinner på den borterste siden, mens det er mørkt på den nærmeste siden. Jeg prøvde å redigere dette bildet en del for å få fram dette så tydelig som mulig, og her er tre forskjellige resultater:
Jeg tenkte først bare å lage ett mørkt og ett lyst bilde, men jeg likte veldig godt å leke med dette bildet i photoshop, så jeg måtte ha med et mer redigert bilde også. I det lyse bildet går bakgrunnen litt i ett med håret til Ida, men jeg synes bare dette framhever lyset i bildet.
GLASS
Dette er andre del av oppgaven om lys og skygger. Vi skulle gjøre det samme som i portrettoppgaven her, men i stedet for personer brukte vi små ting av glass, og speil i tillegg til hvite bakgrunner og lamper. På samme måte som med portrettene har jeg prøvd meg fram med mye forskjellig, og både prøvd å fjerne skyggene, og få bilder uten skygge.
Dette er et "pent" bilde uten skygge. Jeg har redigert det til svarthvitt fordi jeg synes det gir et enkelt og rent uttrykk. Jeg liker hvordan lyset varierer i bildet, og bakgrunnen er mørkere i toppen enn i bunnen der glassene står. Jeg har også brukt speil for å skape spenning med refleksjon i bildet. Jeg synes også linja som går på midten av speilet gjør bildet mer interessant. Både variasjonene i lyset og speilet gir dybde i bildet.
Her er et annet bilde jeg redigerte enkelt i svarthvitt. De tre flaskene på bildet ser små og uskyldige ut, og skyggene som vokser fram bak dem er en kontrast til dette. Skyggene er mye større enn flaskene, og er på en måte litt truende. Dette bildet prøvde jeg å gjøre ganske lyst for å forsterke skyggene. Det var vanskelig å plassere lyset sånn at vi fikk skyggene akkurat der vi ville, men etter hvert ble vi bedre på det.
Akkurat som med portrettene syntes jeg det var veldig gøy å prøve meg fram i photoshop med disse bildene. Det var gøy å se hvordan effektene vi hadde laget med lyset kom veldig tydelig fram og gjorde bildene veldig spennende når jeg redigerte dem. I dette bildet har jeg brukt en lampe for å få bakgrunnen lysere der flaskene står enn på veggen bak, og en annen lampe og en glasskål som ikke er med på bildet for å lage de lyse flekkene på veggen. I tillegg skaper skyggene av flaskene litt liv i bildet.
Her har jeg brukt en lampe på skåla for å lage mønsteret på bakken. Jeg synes flekkene av lys som sprer seg utover gjør dette til et veldig spennende bilde. Da jeg i tillegg redigerte det, kom lyset virkelig fram, i tillegg til at det var gøy å prøve seg fram med farger og effekter i photoshop. Jeg har prøvd å plassere skåla i det gyldne snitt, og la mønsteret spre seg ut derfra. Jeg har også gjort foten til skåla til den lyseste delen av bildet, og derfor er det dette punktet man vil legge merke til først.
Jeg synes denne oppgaven var spennende å jobbe med. Jeg liker veldig godt å ta bilde av mennesker, så det passa bra. Bildene uten skygge syntes jeg var litt kjedelige, men det ble veldig gøy når vi begynte å ta med skyggene i bildet. Jeg lærte mye om hvordan lyset fungerer og hvordan man kan bruke det til å få forskjellig uttrykk i bildene.
- Street photography is a genre of photography that features subjects in candid situations within public places and does not necessitate the presence of a street or even the urban environment. 'Street' simply refers to a place where human activity can be seen, a place to observe and capture social interaction. The subject can even be absent of any people and can be that of object or environment where an object projects a human character or an environment is decidedly human.
-Wikipedia
I denne oppgaven skulle vi ut og ta bilder av folk og liv i byen vår. Dette var vanskelig! Det var ikke lett å ta bilder av fremmede. De fleste reagerer på at noen står og tar bilde av dem, og oppgaven ble derfor veldig vanskelig. Jeg har redigert bildene mine til svarthvitt, fordi jeg synes dette passer veldig bra til street photography-bilder. Svarthvitt gjør bildene enklere og motivet kommer tydeligere fram, synes jeg. Det blir ikke like mye forstyrrende ting i bakgrunnen. Bildene er tatt med iphone og er derfor litt dårlig kvalitet, men jeg synes det var mye lettere å ta bilder i byen med en liten iphone enn med en stor speilrefleks som jeg gjorde på fordypningsoppgaven om Henri Cartier-Bresson.
Dette bildet viser føttene til en jente som sitter på en benk. Jeg satte meg på benken ved siden av henne og bøyde med ned og tok bildet. Det er tydelig at jenta på bildet sitter og slapper av selv om vi ikke kan se noe særlig av kroppen hennes. De slitte skoa forsterker inntrykket av at jenta er sliten og trenger å sitte synes jeg. Jeg synes også det litt tilfeldige mønsteret som steinene lager gir bildet litt av sjarmen sin. Alt virker litt slitt og stille og tilfeldig, og det gir en rolig og behagelig stemning synes jeg. Beina til jenta lager også en slags linje som leder øyet inn i bildet.
Disse to bildene har jeg også redigert til svarthvitt, men jeg har latt fargen være igjen noen steder. Jeg synes de streke fargene på arbeidsklærne til mannen og de svake fargene i gravemaskinen ga bildet et helt eget inntrykk og liv til bildet. Maskinen foran i bildet er hovedmotivet, men mannen som går vekk er også viktig. Det ser vi tydelig av de sterke fargene han har på seg. Gravemaskinen står helt stille og får ikke gravd noe på steinene den står på, og den får ikke flytta på seg heller når mannen som kjørte den er på vei bort. Jeg har prøvd å lage bildet i det gyldne snitt. Skuffa til gravemaskinen er i hovedfokus ved at den står i det gyldne snittet.
Her står den fargede personen ut fra den grå bakgrunnen. Det er meningen at hun skal vise en fargeklatt på en grå og kjedelig dag. Den store flate avstanden foran henne skal vise at hun er ganske langt borte, og det stille vannet viser at det er lite som skjer rundt henne. Jeg har også prøvd å få henne i det gyldne snitt. Vi ser tydelig at hun går, og siden det er liten plass foran henne, ser det ut som hun er på vei ut av bildet, og vekk fra det grå og kjedelige.
Dette er to bilder som jeg satte sammen til ett. De viser det samme, en rulletrapp på Arenasenteret i Arendal, og omgivelsene rundt. Motivet er det samme, men jeg har brukt to litt forskjellige utsnitt. Bidene var ganske like, men samtidig ulike, og det var derfor jeg ville prøve å se hvordan de ville se ut ved siden av hverandre. Jeg synes resultatet ble ganske spennende! I bildet til venstre ser vi en dame som står stille i toppen av trappa, og en mann som går nedover med mobilen i hånda. Dette gir en stor kontrast i bildet, fordi dama viser en stor ro mens mannen viser hastverk og behov for å gjøre flere ting på en gang. I bakgrunnen på dette bildet ser vi to trapper som gir dybde i bildet. I bildet til høyre har mannen forsvunnet, men dama står der fortsatt og venter på å komme ned. I stedet for trapper er det mennesker på en cafe som er det viktigste i bakgrunnen på dette bildet. Her har uroen blitt helt erstattet av ro. For å likevel få litt spenning i bildet har jeg valgt en komposisjon som er litt mer rotete, og jeg har prøvd å få mer nærhet til den første rulletrappa.Jeg er veldig fornøyd med alle de forskjellige linjene jeg fikk fram her. Linjene leder øyet rundt i bildet, og gjør at man oppdager nye ting hele tiden.
Her har jeg gått ganske nært inntil menneskene på bildet. Jeg syntes det var et veldig koselig motiv med dama som har satt seg ned for å snakke med den lille jenta mens den andre dama står og venter. Siden jeg har gått så nærme, ser vi av ansitktsuttrykket på dama som står at hun ikke er helt fornøyd. Jeg tenker meg at hun er utålmodig. Da er det en fin kontrast med den andre dama som tar seg tid til å snakke med jenta, og komme ned på hennes høyde. Jeg synes også skyggene vi ser gir litt liv til bildet. Jeg har prøvd å bruke det gyldne snitt ved å plassere menneskene i et hjørne av bildet. Siden menneskene tar så stor plass, er den lille jenta kommet nesten i midten, og på denne måten blir hun også et slags midtpunkt i bildet.
Selv om det var vanskelig synes jeg dette var en veldig gøy og lærerik oppgave. Etter litt øvelse ble jeg mer sikker på det jeg gjorde, og jeg likte veldig godt å lete etter motiver som kunne være litt tankevekkende og spennende. Jeg fant mange sånne motiver, det vanskelige var å ta et bilde som faktisk ble bra.
Bortsett fra redigeringen til svarthvitt og de små fargeklattene har jeg ikke redigert bildene noe særlig. Jeg synes gatebilder virker mye mer troverdige og rett og slett passer veldig bra til å være naturlige. Jeg liker også best å finne den komposisjonen jeg liker best i kamera når jeg tar bildet, og tar heller flere forskjellige bilder av det samme motivet enn å kutte bildene til etterpå.
I denne oppgaven skulle vi lage frimerker av koldnålstrykk vi hadde laget selv. Vi begynte helt fra bunnen og fant bilder på nettet av sommerfugler som vi printa ut. Jeg valgte å sette sammen trykket mitt av disse to bildene.
Neste oppgave var å kutte ut sommerfuglene på en plastplate før vi begynte å trykke. Vi kunne selv bestemme hvor mye av sommerfuglene vi skulle risse inn. Etter dette brukte vi filler til å påføre maling til plata. Vi tørka så av en del av malingen med papir, og prøvde oss fram med å blande forskjellige farger. Her er noen ilder fra prosessen min, tatt med mobilkamera:
Vi kunne lage så mange trykk vi ville, så jeg endte opp med 8 stykker til slutt. Dette er de to trykkene jeg er mest fornøyd med. Det øverste liker jeg fordi fargene flyter fint i hverandre og passer godt sammen. Jeg liker også den svake bakgrunnen med tydelige flekker av farge innimellom. Jeg synes strekene i bakgrunnen får det til å se ut som om sommerfuglene flyr. Det nederste bildet har mer fargerike sommerfugler, og ingen bakgrunn. Jeg er veldig fornøyd med dette også, for jeg synes fargene passer bra sammen og gir et friskt og fint bilde.
Når jeg hadde skannet trykkene mine inn, redigerte jeg dem i photoshop, og la dem inn i malen og la til tekst i indesign. Dette er de fire frimerkene jeg ble mest fornøyd med. Jeg likte aller best det siste, for jeg ble fornøyd med både sommerfuglen og bakgrunnen, og hvordan de passa sammen. Jeg har brukt mange forskjellige skrifttyper, men det som er felles for alle er at jeg har prøvd å få teksten "Noreg A" til å stå ut og være ekstra tydelig. Et frimerke er lite, og teksten må derfor være veldig tydelig for at den skal synes.
Denne oppgaven var veldig gøy og lærerik. Jeg likte veldig godt å holde på med maling og trykk, og så se hvordan jeg kunne gjøre bildet om til noe nyttig og annerledes på datan. Det var vanskelig å få teksten til å bli mest mulig tydelig samtidig som det skulle se bra ut, så dette jobba jeg lenge med, men jeg ble ganske fornøyd med resultatet til slutt. På det første bildet kunne kanskje den øverste teksten vært enda større.
Henri Cartier-Bresson var en av de mest betydningsfulle fotografene på 1900-tallet. I dag blir han ofte kalt «the father of modern photojournalism», den moderne fotojournalistikkens far. Han ble født i Frankrike i 1908. Han var alltid interessert i kunst, og studerte maling i flere år. Etter studiene, rundt 1930, dro han til Afrika hvor han levde av å jakte. Han har sagt at han fikk bruk for mye av det han lærte når han jaktet til fotograferingen senere i livet. Da han kom tilbake til Frankrike, fikk han se et bilde tatt av den ungarske fotografen Martin Munkacsi. Bildet hadde navnet Three Boys at Lake Tanganyika, og viste tre nakne afrikanske gutter på en strand. Dette bildet inspirerte Cartier-Bresson til å skaffe seg sitt første kamera.
Three Boys at Lake Tanganyika av Martin Munkacsi,bilde herfra
Kameraet han kjøpte var en Leica. Det var lite, og lett å ta med seg rundt, og bruke. På denne tiden var de fleste kameraer store og tunge, og Leicaen ga derfor Cartier-Bresson en stor fordel når han skulle ta bilder uten å få for mye oppmerksomhet. Han pleide ofte å surre svart teip rundt kamera for å gjøre det enda mer anonymt.
På Henri Cartier-Bresson's tid så ofte kameraer ut som dette. (bildeherfra)
Henri Cartier-Bresson tok mange portretter av kjente og viktige mennesker og også en del landskapsbilder, men han er mest kjent for sine bilder av dagligliv og gatemotiver. Han reiste rundt i hele verden for å ta disse bildene, og var blant annet i Kina,Mexico, Canada, USA, India, Japan, Sovjetunionen og Spania, hvor han fotograferte mange viktige historiske hendelser i samtiden sin. Han var opptatt av å vise hverdagen akkurat som den var for folk, og tok derfor helst bilder uten at motivene merket det. Det lille anonymet kameraet hjalp mye med dette. Hans første journalistiske bilder var fra kroningen av Kong George i 1937. her tok han ingen bilder av kongen, kun av folkene som var kommet ut i gatene for å se på.
Bilde av Bresson fra den spanske borgerkrigen (funnet her)
Da krigen kom, gravde han ned kameraet sitt, og ble med i hæren. Han ble tatt til fange av tyskerne, men greide til slutt å rømme fra fangeleiren. Etter dette gravde han opp kamera igjen, og brukte resten av krigen på hjelpearbeid, og å dokumentere krigen. Han lagde også en dokumentarfilm for de amerikanske myndighetene om fanger under krigen. Denne filmen fikk navnet «Le Retour». Etter opplevelsene under krigen skal Henri Cartier-Breson ha blitt en mer innesluttet og usosial mann.
Noe av det Cartier-Bresson var mest opptatt av var å fange øyeblikket, og få det til å fortelle en historie. Han komponerte bildene sine helt ferdig i kamera, og brukte aldri etterbehandling i mørkerom. For å få gode bilder uten redigering, var det viktig å ta bildet på helt riktig tid. Han brukte uttrykket «the decisive moment», eller «det avgjørende øyeblikk». Med dette mente han at alle ting som skjer har ett øyeblikk der både det viktige i hendelsen og det kunstneriske med bildet kom fram samtidig. Man kan aldri gjenskape en hendelse på helt samme måte som den skjedde første gang. Dette er et av bildene hans som viser det avgjørende øyeblikket mest tydelig:
Henri Cartier-Bresson - "Derrière la Gare st Lazare" (herfra)
Her ser vi hvordan fotografen har klart å fange det riktige øyeblikket . Alt stemmer i dette bildet. Foten som er rett over vannet, speilbildene, stigen som kan minne om togskinner, og skiltet med teksten "Railowsky" som også kan ha noe med tog å gjøre (rail=tog), og mannen som hopper på nesten samme måte som mannen i forgrunnen.
Her er en youtube-film hvor Bresson selv beskriver bildene sine:
Interresert i å lære mer om fotografen? Her er et annet blogginnlegg om Bressons billedspråk.
BILDEANALYSE
Jeg har valgt å analysere dette bildet. Det er tatt i 1947 i Arizona i USA. Bildet er, som alle Bressons bilder, i svarthvitt. Det er ikke så veldig god kvalitet, og man ser tydelig at bildet ikke er tatt med et moderne speilreflekskamera. Bildet viser et landskap, som først er flatt og ensformig, men som så går over i fjell i bakgrunnen. Ca 1/3 av bildet er brukt til himmelen, hvor vi ser en rad med hvite skyer. Midt i bildet er det et tog som skiller seg ut ved å være mye mørkere enn bakgrunnen. Røyken fra lokomotivet viser tydelig at toget er i bevegelse, på vei ut av bildet mot høyre. Helt i forgrunnen er det en annen form som skiller seg ut: en gammel ødelagt bil. Det er ingen tvil om at bilen står stille, og er utslitt for lenge siden. Bilen står i samme retning som toget.
Det er horisontale linjer som går igjen i hele bildet. Den mest tydelige er toget, men for eksempel bilen lager også en linje over det meste av bildet som er nesten parallell med toget. Fjellene, skyene, og detaljene i landskapet lager også horisontale linjer. En siste linje kan vi finne mellom stolpene som stikker opp bak toget. Selv om vi ikke kan se det, er det lett å oppfatte en linje som går vannrett mellom stolpene gjennom hele bildet. De fleste detaljene i forgrunnen er i høyre side av bildet.
Jeg synes dette bildet godt kan være en av samtidsbildene som Henri Cartier-Bresson er så kjent for. Jeg ser for meg at han har prøvd å vise en ny tid ved hjelp av toget. Bildet er tatt i 1947, rett etter krigen, og toget kjører ut av bildet, mot en ny og bedre framtid. Toget kjører fra vestre mot høyre, samme retning som vi vanligvis tenker på som framover. Dette synes jeg er det tydeligste tegnet på at bildet viser til framtiden. Den gamle bilen står også i denne retningen, men den står stille, og kommer ikke til å komme seg videre. Dette kan også vise at Bresson mente det var toget som kom til å bli den mest brukte reisemåten i framtiden. Da tok han i såfall feil, for nå, nesten 70 år etterpå blir fortsatt bilen brukt mye mer enn toget både i USA hvor bildet er tatt og i fotografens hjemland, Frankrike. Den svarte skyen fra toget som dekker til de hvite skyene på himmelen kan vise hvordan menneskene tar over naturen.
FOTOGRAFERING
Akkurat som Henri Cartier-Bresson, prøvde jeg å gå ut i byen og ta bilder av dagliglivet i min egen tid. Jeg fant fort ut at dette ikke var særlig lett. Det første, og største problemet jeg møtte, var at jeg ikke greide å være anonym når jeg gikk rundt med speilreflekskameraet. Jeg tenkte på Bresson som kjøpte et lite og enkelt kamera i stedet for de store som var vanlige på den tiden, og skjønte plutselig hvor mye dette betydde for fotograferingen hans. Jeg prøvde likevel å få tatt noen bilder med det kameraet jeg hadde.
Denne dagen lærte jeg at Arendal sentrum en vintermorgen er ganske folketomt. De menneskene som er der ser kalde og opptatte ut, og det er tydelig at de fleste har dårlig tid. Selv om det er lite folk i gatene, er det mange tegn på liv: lastebiler kommer med varer til butikker, personbiler er over alt, skilt gir opplysninger over alt, og arbeidere jobber med ting over hele byen.
Henri Cartier-Bresson tok bilder som skulle fortelle en historie i seg selv, og jeg har derfor ikke tatt noen bildeserier. Jeg har heller ikke redigert noe på bildene. Jeg stilte kameraet på sorthvitt, både fordi Cartier-Bresson tok sine bilder i sorthvitt, og fordi jeg synes dette får fram motivet i bildet uten at vi blir distrahert av fargene.
1/80 sek
f/4.5
ISO 100
Dette bildet har lite mennesker, men jeg synes fortsatt det er inspirert av Henri Cartier-Bresson. Det er kanskje litt typisk for vår tid at det er lite mennesker ute i byen. Bilene og reklameskiltene viser likevel at det er mye liv i byen. Jeg ble også veldig fornøyd med komposisjonen i dette bildet.
1/60 sek
f/3.5
ISO 100
Dette bildet viser noe av det samme som det forrige: masse aktivitet med biler og skilter, men lite mennesker. Det viser også en blanding av nytt (speilvinduer og McDonalds-skilt) og gammelt (kirka) som byen vår er full av.
1/80 sek f/5 ISO 100
Mange av menneskene jeg møtte var kledd i store vinterjakker, og skyndte seg gjennom byen. På nesten alle bildene var det mennesker som gikk med ryggen til kamera. Dette kan vise et samfunn som virker kaldt og ikke særlig åpent når du ser det på litt avstand.
1/100 sek
f/4.5
ISO 100
Dette bildet synes jeg sa veldig mye. Vi har fortsatt alle menneskene med ryggen til, men på dette bildet ser vi også hvordan alle skynder seg inn mot handlesenteret med poser i hendene. Samtidig sitter tiggeren helt stille med et ullteppe og en kopp til å tigge penger i uten at noen bryr seg om henne. Dette kan vise at det fortsatt er store forskjeller på folk, selv om vi kanskje ikke liker å innrømme det.
1/60 sek
f/4.5
ISO 100
En annen stor utfordring jeg hadde med disse bildene var da jeg prøvde å fange Cartier-Bressons «avgjørende øyeblikk». Det var virkelig vanskelig. Det beste resultatet synes jeg selv var dette bildet. Mannen har nettopp gått inn og stilt seg i kø på McDonalds. Jeg har greid å ta bildet akkurat når dørene var mest åpne, og mens vi ser på den ene foten at den bakerste mannen fortsatt er i bevegelse. Jeg liker også menyskiltene som lyser opp over disken, og fotsporene av snø som «leder blikket» inn i bildet. Dessverre ble dette bildet litt mørkt, noe som viser at det avgjørende øyeblikket ikke bare handler om å få motivet riktig, men også om å være klar til å ta bildet hele tiden.
Jeg valgte å skrive om denne fotografen fordi jeg synes det er veldig inspirerende å se hvordan han kan gjøre hvert eneste lille øyeblikk til noe stort og spessielt i bildene sine. Jeg liker også hvordan han får fram budskapet sitt uten å bruke moderne utstyr eller avanserte teknikker. Henri Cartier-Bresson viser virkelig at det enkle ofte er det beste! Denne mannen har opplevd og fotografert utrolig mange store hendelser over hele verden, men han har også tatt bilder av små dageligdagse detaljer, og mange av disse bildene er like aktuelle i dag. Dette synes jeg er veldig spennende å se.
Jeg har lært utrolig mye av denne oppgaven! Det var spennende å sette seg inn i billedspråket til en fotograf, og jeg har lært mye om hvordan man kan tenke når man skal ta bilder. Jeg har også lært at det går ann å finne inspirasjon alle steder hvis du bare leter litt. Det var ikke lett å ta bildene til denne oppgaven, og jeg fant ut at Cartier-Bresson må ha hatt en utrolig vanskelig jobb! Jeg kom bort i en del merkelige situasjoner når jeg var rundt i byen og tok bilder. Dette var bare en dag, mens fotografen gjorde det hele livet. Han må ha opplevd utrolig mye!
Jeg ble ikke så veldig fornøyd med bildene jeg tok selv, men de to siste, det av tiggeren og det av mannen på McDonalds likte jeg ganske godt. Ellers synes jeg at jeg har gjort en god jobb med denne oppgaven. Jeg syntes det var gøy å lære om fotografen, så det gikk veldig fint å bruke litt tid på å jobbe med den.
Til slutt tok jeg med noen flere bilder av Henri Cartier-Bresson. Alle bildene er hentet fra denne siden
.jpg)
.jpg)
