torsdag 10. januar 2013

GRAFIKK OG BOKOMSLAG


I denne oppgavene skulle vi bruke bladtrykkene fra kollasjoppgaven til å lage et bokomslag. Dette var en helt ny type oppgave som var ganske ulik alt det vi har gjort før, og det var derfor ganske uvant å jobbe med. Jeg lagde først malen for omslaget i Illustrator. Dette gjorde det lettere å begynne å tenke på hva slags forside jeg ville ha. Når jeg hadde malen klar begynte jeg å teste ut forskjellige bilder til forsiden. Jeg prøvde med flere forskjellige trykk, men bestemte meg til slutt for å bruke et ganske enkelt bilde av bare en liten del av et blad.

Her er et av bildene jeg prøvde, men ikke brukte. Jeg syntes det ble veldig rotete med de tre bladene som ligger tilfeldig spredt i dette bildet.



































Til slutt bestemte jeg meg for å bruke dette trykket. Det var enkelt, samtidig som det viste mye detaljer og fylte ut bildet. Når jeg hadde bestemt meg for bilde prøvde jeg ut forskjellige farger i Photoshop. Jeg hadde lenge tenkt å bruke gult og rødt som farger på omslaget, men bestemte meg til slutt for blått. Jeg valgte den samme blåfargen som bakgrunn i Illustrator for at det ikke skulle bli rotete. Når jeg hadde forsiden klar laget jeg ryggen, som jeg valgte å ha svart, siden dette passa til bladet på bildet. Til slutt valgte jeg ut og redigerte bilde til baksiden. Jeg ville at forsiden skulle skille seg ut, og bildet på baksiden er derfor litt svakere og mindre tydelig enn bildet foran.


Her er omslaget mitt etter at jeg var ferdig med å redigere, legge til og beskjære alle bildene. Jeg bestemte meg for å ha enkel svart tekst den blå bakgrunnen, og blå tekst på den svarte bakgrunnen på ryggen. Det var vanskelig å finne en teksttype som jobbet sammen med bildene, men jeg bestemte meg til slutt for en. 
 
Dette er det ferdige omslaget mitt. Jeg er veldig fornøyd med resultatet. Først var jeg ganske usikker på blåfargen, men jeg fant ut at den passer godt med temaet om avskjed, samtidig som den er grei å se på, og gir et enkelt inntrykk. Jeg var også veldig fornøyd med hvordan jeg jobbet med denne oppgaven. Jeg fikk gjort det meste i timen, men måtte gjøre en del hjemme også. Det var mange nye ting å tenke på, men jeg lærte mye av dette. 


onsdag 12. desember 2012

DYBDESKARPHET OG REFLEKJONER

Denne oppgaven handlet om dybdeskarphet. Vi bruker blenderåpningen for å styre hvor mye av bildet som blir skarpt. Tema var portrett og refleksjoner.
1/250 sek
f/3.5
ISO 400

Dette bildet viser veldig tydelig hva dybdeskarphet er. Med en stor åpning slippes det inn mye lys, og bare det som er nærmest, og det som er fokusert på i bildet blir klart. Resten blir uklart, som vi ser på dette bildet.  Jeg er veldig fornøyd med dette bildet, fordi det er bare det fremste speilet som er tydelig. Jeg synes også det er veldig spennende refleksjoner her, med noen ting som går igjen flere ganger, og noen, for eksempel hendene, som bare er med en gang. 

1/250 sek
f/3.5
ISO 400
- redigert i Photoshop

Dette er et portrett av Kyra i speilet. Vi har lagt et stort speil på bordet, med mange små speilbiter oppå. Alt vi ser i kun det store speilet er uklart, mens den store blenderåpningen har gjør at jeg har klart å skille ut det lille speilet der vi ser beveren. Her er ikke ansiktet i fokus, og jeg synes det gjør dette til et ganske spesielt portrett. Vi får kanskje vite noe annet om Kyra enn det vi ville fått i et vanlig portrett. Vi ser også noen små runde "klumper" noen steder i bildet. Det er uklart lys, noe som hjelper med å få en følelse av dybde. Bildet er gjort om til svarthvitt i Photoshop, men ellers ikke redigert. 

1/200 sek
f/3.5
ISO 200
- redigert i Photoshop

Dette er et bilde jeg har sett på forskjellige utsnitt av i Photoshop. Til slutt bestemte jeg meg for å sette sammen fire forskjellige utsnitt til et stort bilde. Med det lille speilet får vi med hodene våre i bildet i tillegg til beina. Med stor blenderåpning har vi fått til å gjøre motivet i det lille speilet uklart, mens det vi ser i det store speilet, beina våre, er tydelig. På det originale utsnittet (oppe til høyre) ser vi også ramma rundt speilet, og noe av bakgrunnen. På bildet nede til venstre er det også med litt av ramma, mens de to siste bare viser det vi ser i speilet. Jeg synes hvert utsnitt viser noe helt eget her, og tilsammen gir de en helhet jeg ikke fikk fram ved å bare bruke ett av dem. Bildet er klippet, satt sammen og gjort om til svarthvitt i Photoshop, men ellers ikke redigert. 

Jeg synes det gikk veldig greit å jobbe med denne oppgaven. Vi fikk utforsket både med kameraet, og hvordan vi kan bruke hjelpemidler til å ta spennende bilder. Det var ofte vanskelig å få riktig refleksjon i speilet, og det var heller ikke lett å vite hva vi skulle framheve, og å dette til med stor blenderåpning. Siden vi tok disse bildene i klasserommet var også rotete bakgrunn og dårlig/stygt lys en utfordring. 

tirsdag 11. desember 2012

LUKKERTID: LYSMALING OG BEVEGELSE

I denne oppgaven har vi lært mer om lukkertid. Vi har tatt bilder av vann med kort lukkertid for å fryse bevegelser, og bilder med lang lukkertid i mørket for å vise bevegelse.

1/350 sek
f/3.5
ISO 800
Her ser vi hvordan den korte lukkertiden har fryst de små vanndråpene i lufta. Det var veldig dårlig lys når vi tok disse bildene, så for å kunne ha kort nok lukkertid, ble bildene veldig mørke. Jeg har derfor redigert dette bildet litt i photoshop, men er fortsatt ikke helt fornøyd. Jeg har redigert det ganske mye, for jeg syntes det var bedre å ikke prøve å få det til å se naturlig ut siden det likevel måtte ganske mye redigering til for å få dette bildet lysere. 
1/350 sek
f/3.5
ISO 800

Her er et annet eksempel på hvordan vi har brukt kort tid til å fryse bevegelse. vi har en bolle med vann, og får se hvordan dråper med rød og blå konditorfarge blander seg i vannet. Med en lengre lukkertid hadde vi ikke sett bevegelsene i fargene like tydelig. 

Det motsatte av kort lukkertid, er lang lukkertid. Her lar vi kamera stå åpent lenge og fange opp lyset over lang tid. Dette gjør at vi kan vise bevegelse. En fin måte å gjøre dette på uten at det blir uklart, er å bevege lys, for eksempel med en lommelykt. Dette kalles lysmaling. 

4 sek
f/6.5
ISO 100

Dette bildet har jeg valgt å ikke redigere for å vise hvordan lysmaling ser ut rett fra kamera. Jeg synes det er veldig gøy å vise at det går ann å lage spesielle bilder uten å bruke Photoshop. Vi har brukt lang lukkertid på kamera, og stativ for å unngå bevegelse vi ikke vil ha med. Jeg har først stått på ett sted en liten stund mens en annen person har lyst med en lommelykt rundt skoa mine. så har jeg tatt et skritt framover og gjort det samme her. I tillegg til skoa som er opplyst, ser vi så vidt hvor jeg har stått hver gang jeg har stoppet. 

4 sek
f/6.5
ISO 100

Her er et annet eksempel på lysmaling, som jeg har redigert ganske mye i Photoshop. Jeg har brukt mange forskjellige effekter og prøvd å finne ut hvordan Photoshop fungerer. 

I denne oppgaven har vi lært mye om bruk av lukkertid for å få til forskjellige effekter. Dette er veldig bra å kunne, og er en ting som kan brukes i mange forskjellige situasjoner. Jeg likte veldig godt bildet av skoa. Her synes jeg vi fikk til effekten med lyset veldig bra, samtidig som vi får vist tiden som går med de utydelige bildene av meg. Denne oppgaven var ikke så veldig lett å få til, så det ble mange bilder som ikke var vellykkede også. Disse bildene er eksempler på de som ikke ble så bra. På det første har vi hatt alt for lang lukkertid, så personene har blitt uklare, og bakgrunnen har blitt helt opplyst. Vi har heller ikke fått til bevegelsene med lommelykta helt riktig, så det jeg har prøvd å tegne har ikke kommet noe bra fram. På det andre har vi også brukt litt for lang tid.Bevegelsene i vannet har blitt uklare, og ballen har lagt seg rolig ned. 





tirsdag 23. oktober 2012

mandag 15. oktober 2012

ETIKETTOPPGAVE, EPLE

Jeg så gjennom bildene mine og åpnet og redigerte de jeg likte best i photoshop. De beste av disse åpnet jeg i indesign etterpå og begynte å tenke på hva slags skrift som ville passe best til bildet, og hvor jeg kunne plassere den. Her er de fire bildene jeg endte opp med.
I photoshop gjorde jeg mye av det samme på alle bildene, og all redigeringen var for å få eplene mer tydelige, ved å redigere fargene. Jeg har prøvd å velge enkle skrifttyper for å gjøre det lett å lese. På noen av bildene har jeg valgt skrifter med litt detaljer for å gjøre det mer spennende, men jeg har fortsatt prøvd å holde et enkelt. Alle valgene og all redigeringen jeg har gjort er for å prøve å få best mulig kommunikasjon om produktet.

Her hadde jeg først brun tekst, men for å gjøre det mer spennende bytta jeg den ut med rød. Jeg prøvde å finne en rødfarge som passa bra med fargene i bildet.


Her var jeg litt i tvil om hvor teksten skulle plasseres, men jeg fant ut at dette var plasseringen som fikk mest oppmerksomhet til bildet. Jeg er litt usikker på om den svarte ramma egentlig passer helt inn her. 

 Her har jeg prøvd å få bildet til å skille seg ut ved å legge til litt ekstra tekst som gir mer informasjon om produktet. Jeg var litt usikker på om jeg skulle beholde den rosa bakgrunnen eller prøve å gjøre den mer hvit i photoshop, men jeg bestemte meg for å beholde den rosa.


Jeg var ikke helt fornøyd med denne etiketten, men jeg velger fortsatt å vise den. Jeg har prøvd å se for meg en etikett som kunne passa på en juicekartong. På bekgrunnen har jeg valgt grønn, en farge vi ofte forbinder med epler, samtidig som den får mye oppmerksomhet i en butikkhylle. Den røde skriften valgte jeg fordi den passa fint inn med resten av bildet, og fordi rødt også er en eplefarge.

I denne oppgaven har jeg lært veldig mye om hvordan produkter skiller seg ut og får oppmerksomhet. Noen ganger ble jeg overrasket over hvor lett bildene blir kjedelige, og måtte kanskje bruke sterkere farger enn jeg hadde forventa. Jeg har også lært at det er veldig viktig at bildene er tydelige. Jeg veldig fornøyd med innsatsen og hva jeg har lært i denne oppgaven. Jeg begynte å jobbe med bildene tidlig, så jeg har hatt god tid til å forbedre etikettene. Dette var en veldig bra måte å jobbe på, for jeg fant ut at det var lettere å se hva som kunne bli bedre hvis jeg kunne ta det opp og se på det igjen etter en stund.