tirsdag 7. mai 2013

STREET PHOTOGRAPHY

- Street photography is a genre of photography that features subjects in candid situations within public places and does not necessitate the presence of a street or even the urban environment. 'Street' simply refers to a place where human activity can be seen, a place to observe and capture social interaction. The subject can even be absent of any people and can be that of object or environment where an object projects a human character or an environment is decidedly human. 
      -Wikipedia
I denne oppgaven skulle vi ut og ta bilder av folk og liv i byen vår. Dette var vanskelig! Det var ikke lett å ta bilder av fremmede. De fleste reagerer på at noen står og tar bilde av dem, og oppgaven ble derfor veldig vanskelig. Jeg har redigert bildene mine til svarthvitt, fordi jeg synes dette passer veldig bra til street photography-bilder. Svarthvitt gjør bildene enklere og motivet kommer tydeligere fram, synes jeg. Det blir ikke like mye forstyrrende ting i bakgrunnen. Bildene er tatt med iphone og er derfor litt dårlig kvalitet, men jeg synes det var mye lettere å ta bilder i byen med en liten iphone enn med en stor speilrefleks som jeg gjorde på fordypningsoppgaven om Henri Cartier-Bresson.
Dette bildet viser føttene til en jente som sitter på en benk. Jeg satte meg på benken ved siden av henne og bøyde med ned og tok bildet. Det er tydelig at jenta på bildet sitter og slapper av selv om vi ikke kan se noe særlig av kroppen hennes. De slitte skoa forsterker inntrykket av at jenta er sliten og trenger å sitte synes jeg. Jeg synes også det litt tilfeldige mønsteret som steinene lager gir bildet litt av sjarmen sin. Alt virker litt slitt og stille og tilfeldig, og det gir en rolig og behagelig stemning synes jeg. Beina til jenta lager også en slags linje som leder øyet inn i bildet. 

Disse to bildene har jeg også redigert til svarthvitt, men jeg har latt fargen være igjen noen steder. Jeg synes de streke fargene på arbeidsklærne til mannen og de svake fargene i gravemaskinen ga bildet et helt eget inntrykk og liv til bildet. Maskinen foran i bildet er hovedmotivet, men mannen som går vekk er også viktig. Det ser vi tydelig av de sterke fargene han har på seg. Gravemaskinen står helt stille og får ikke gravd noe på steinene den står på, og den får ikke flytta på seg heller når mannen som kjørte den er på vei bort. Jeg har prøvd å lage bildet i det gyldne snitt. Skuffa til gravemaskinen er i hovedfokus ved at den står i det gyldne snittet. 
Her står den fargede personen ut fra den grå bakgrunnen. Det er meningen at hun skal vise en fargeklatt på en grå og kjedelig dag. Den store flate avstanden foran henne skal vise at hun er ganske langt borte, og det stille vannet viser at det er lite som skjer rundt henne. Jeg har også prøvd å få henne i det gyldne snitt. Vi ser tydelig at hun går, og siden det er liten plass foran henne, ser det ut som hun er på vei ut av bildet, og vekk fra det grå og kjedelige. 
Dette er to bilder som jeg satte sammen til ett. De viser det samme, en rulletrapp på Arenasenteret i Arendal, og omgivelsene rundt. Motivet er det samme, men jeg har brukt to litt forskjellige utsnitt. Bidene var ganske like, men samtidig ulike, og det var derfor jeg ville prøve å se hvordan de ville se ut ved siden av hverandre. Jeg synes resultatet ble ganske spennende! I bildet til venstre ser vi en dame som står stille i toppen av trappa, og en mann som går nedover med mobilen i hånda. Dette gir en stor kontrast i bildet, fordi dama viser en stor ro mens mannen viser hastverk og behov for å gjøre flere ting på en gang. I bakgrunnen på dette bildet ser vi to trapper som gir dybde i bildet. I bildet til høyre har mannen forsvunnet, men dama står der fortsatt og venter på å komme ned. I stedet for trapper er det mennesker på en cafe som er det viktigste i bakgrunnen på dette bildet. Her har uroen blitt helt erstattet av ro. For å likevel få litt spenning i bildet har jeg valgt en komposisjon som er litt mer rotete, og jeg har prøvd å få mer nærhet til den første rulletrappa.Jeg er veldig fornøyd med alle de forskjellige linjene jeg fikk fram her. Linjene leder øyet rundt i bildet, og gjør at man oppdager nye ting hele tiden. 
Her har jeg gått ganske nært inntil menneskene på bildet. Jeg syntes det var et veldig koselig motiv med dama som har satt seg ned for å snakke med den lille jenta mens den andre dama står og venter. Siden jeg har gått så nærme, ser vi av ansitktsuttrykket på dama som står at hun ikke er helt fornøyd. Jeg tenker meg at hun er utålmodig. Da er det en fin kontrast med den andre dama som tar seg tid til å snakke med jenta, og komme ned på hennes høyde. Jeg synes også skyggene vi ser gir litt liv til bildet. Jeg har prøvd å bruke det gyldne snitt ved å plassere menneskene i et hjørne av bildet. Siden menneskene tar så stor plass, er den lille jenta  kommet nesten i midten, og på denne måten blir hun også et slags midtpunkt i bildet. 

Selv om det var vanskelig synes jeg dette var en veldig gøy og lærerik oppgave. Etter litt øvelse ble jeg mer sikker på det jeg gjorde, og jeg likte veldig godt å lete etter motiver som kunne være litt tankevekkende og spennende. Jeg fant mange sånne motiver, det vanskelige var å ta et bilde som faktisk ble bra.

Bortsett fra redigeringen til svarthvitt og de små fargeklattene har jeg ikke redigert bildene noe særlig. Jeg synes gatebilder virker mye mer troverdige og rett og slett passer veldig bra til å være naturlige. Jeg liker også best å finne den komposisjonen jeg liker best i kamera når jeg tar bildet, og tar heller flere forskjellige bilder av det samme motivet enn å kutte bildene til etterpå.

For de som synes street photography virker spennende, er dette sider som er verdt å se på:
http://www.street-photographers.com/
http://www.complex.com/art-design/2012/06/the-50-greatest-street-photographers-right-now/
Her er også en hjelp til hvordan man kan ta slike bilder selv:
http://digital-photography-school.com/how-to-approach-street-photography-in-12-easy-steps
Andre kilder som er brukt i dette innlegget:
http://en.wikipedia.org/wiki/Street_photography

torsdag 25. april 2013

GRAFIKK: FRIMERKER

I denne oppgaven skulle vi lage frimerker av koldnålstrykk vi hadde laget selv. Vi begynte helt fra bunnen og fant bilder på nettet av sommerfugler som vi printa ut. Jeg valgte å sette sammen trykket mitt av disse to bildene.
         
Neste oppgave var å kutte ut sommerfuglene på en plastplate før vi begynte å trykke. Vi kunne selv bestemme hvor mye av sommerfuglene vi skulle risse inn. Etter dette brukte vi filler til å påføre maling til plata. Vi tørka så av en del av malingen med papir, og prøvde oss fram med å blande forskjellige farger. Her er noen ilder fra prosessen min, tatt med mobilkamera:

 

















Vi kunne lage så mange trykk vi ville, så jeg endte opp med 8 stykker til slutt. Dette er de to trykkene jeg er mest fornøyd med. Det øverste liker jeg fordi fargene flyter fint i hverandre og passer godt sammen. Jeg liker også den svake bakgrunnen med tydelige flekker av farge innimellom. Jeg synes strekene i bakgrunnen får det til å se ut som om sommerfuglene flyr. Det nederste bildet har mer fargerike sommerfugler, og ingen bakgrunn. Jeg er veldig fornøyd med dette også, for jeg synes fargene passer bra sammen og gir et friskt og fint bilde.


Når jeg hadde skannet trykkene mine inn, redigerte jeg dem i photoshop, og la dem inn i malen og la til tekst i indesign. Dette er de fire frimerkene jeg ble mest fornøyd med. Jeg likte aller best det siste, for jeg ble fornøyd med både sommerfuglen og bakgrunnen, og hvordan de passa sammen. Jeg har brukt mange forskjellige skrifttyper, men det som er felles for alle er at jeg har prøvd å få teksten "Noreg A" til å stå ut og være ekstra tydelig. Et frimerke er lite, og teksten må derfor være veldig tydelig for at den skal synes. 



Denne oppgaven var veldig gøy og lærerik. Jeg likte veldig godt å holde på med maling og trykk, og så se hvordan jeg kunne gjøre bildet om til noe nyttig og annerledes på datan. Det var vanskelig å få teksten til å bli mest mulig tydelig samtidig som det skulle se bra ut, så dette jobba jeg lenge med, men jeg ble ganske fornøyd med resultatet til slutt. På det første bildet kunne kanskje den øverste teksten vært enda større. 

søndag 17. februar 2013

FORDYPNINGSOPPGAVE: HENRI CARTIER-BRESSON


"In photography, the smallest thing can be a great subject. The little human detail can become a leitmotiv." -Henri Cartier-Bresson

"People think far too much about techniques and not enough about seeing" -Henri Cartier-Bresson








Henri Cartier-Bresson var en av de mest betydningsfulle fotografene på 1900-tallet. I dag blir han ofte kalt «the father of modern photojournalism», den moderne fotojournalistikkens far. Han ble født i Frankrike i 1908. Han var alltid interessert i kunst, og studerte maling i flere år. Etter studiene, rundt 1930, dro han til Afrika hvor han levde av å jakte. Han har sagt at han fikk bruk for mye av det han lærte når han jaktet til fotograferingen senere i livet. Da han kom tilbake til Frankrike, fikk han se et bilde tatt av den ungarske fotografen Martin Munkacsi. Bildet hadde navnet Three Boys at Lake Tanganyika, og viste tre nakne afrikanske gutter på en strand. Dette bildet inspirerte Cartier-Bresson til å skaffe seg sitt første kamera.

Three Boys at Lake Tanganyika av  Martin Munkacsi, bilde herfra

Kameraet han kjøpte var en Leica. Det var lite, og lett å ta med seg rundt, og bruke. På denne tiden var de fleste kameraer store og tunge, og Leicaen ga derfor Cartier-Bresson en stor fordel når han skulle ta bilder uten å få for mye oppmerksomhet. Han pleide ofte å surre svart teip rundt kamera for å gjøre det enda mer anonymt.
På Henri Cartier-Bresson's tid så ofte kameraer ut som dette. (bilde herfra)

Da var Bressons Leica noe helt nytt (bilde)

Henri Cartier-Bresson tok mange portretter av kjente og viktige mennesker og også en del landskapsbilder, men han er mest kjent for sine bilder av dagligliv og gatemotiver. Han reiste rundt i hele verden for å ta disse bildene, og var blant annet i Kina, Mexico, Canada, USA, India, Japan, Sovjetunionen og Spania, hvor han fotograferte mange viktige historiske hendelser i samtiden sin. Han var opptatt av å vise hverdagen akkurat som den var for folk, og tok derfor helst bilder uten at motivene merket det. Det lille anonymet kameraet hjalp mye med dette. Hans første journalistiske bilder var fra kroningen av Kong George i 1937. her tok han ingen bilder av kongen, kun av folkene som var kommet ut i gatene for å se på.
Bilde av Bresson fra den spanske borgerkrigen (funnet her)

 Da krigen kom, gravde han ned kameraet sitt, og ble med i hæren. Han ble tatt til fange av tyskerne, men greide til slutt å rømme fra fangeleiren. Etter dette gravde han opp kamera igjen, og brukte resten av krigen på hjelpearbeid, og å dokumentere krigen. Han lagde også en dokumentarfilm for de amerikanske myndighetene om fanger under krigen. Denne filmen fikk navnet «Le Retour». Etter opplevelsene under krigen skal Henri Cartier-Breson ha blitt en mer innesluttet og usosial mann.

Noe av det Cartier-Bresson var mest opptatt av var å fange øyeblikket, og få det til å fortelle en historie. Han komponerte bildene sine helt ferdig i kamera, og brukte aldri etterbehandling i mørkerom. For å få gode bilder uten redigering, var det viktig å ta bildet på helt riktig tid. Han brukte uttrykket «the decisive moment», eller «det avgjørende øyeblikk». Med dette mente han at alle ting som skjer har ett øyeblikk der både det viktige i hendelsen og det kunstneriske med bildet kom fram samtidig. Man kan aldri gjenskape en hendelse på helt samme måte som den skjedde første gang. Dette er et av bildene hans som viser det avgjørende øyeblikket mest tydelig: 
Henri Cartier-Bresson - "Derrière la Gare st Lazare" (herfra)
Her ser vi hvordan fotografen har klart å fange det riktige øyeblikket . Alt stemmer i dette bildet. Foten som er rett over vannet, speilbildene, stigen som kan minne om togskinner, og skiltet med teksten "Railowsky" som også kan ha noe med tog å gjøre (rail=tog), og mannen som hopper på nesten samme måte som mannen i forgrunnen. 

Her er en youtube-film hvor Bresson selv beskriver bildene sine:
Interresert i å lære mer om fotografen? Her er et annet blogginnlegg om Bressons billedspråk. 


BILDEANALYSE
Jeg har valgt å analysere dette bildet. Det er tatt i 1947 i Arizona i USA. Bildet er, som alle Bressons bilder, i svarthvitt. Det er ikke så veldig god kvalitet, og man ser tydelig at bildet ikke er tatt med et moderne speilreflekskamera. Bildet viser et landskap, som først er flatt og ensformig, men som så går over i fjell i bakgrunnen. Ca 1/3 av bildet er brukt til himmelen, hvor vi ser en rad med hvite skyer. Midt i bildet er det et tog som skiller seg ut ved å være mye mørkere enn bakgrunnen. Røyken fra lokomotivet viser tydelig at toget er i bevegelse, på vei ut av bildet mot høyre. Helt i forgrunnen er det en annen form som skiller seg ut: en gammel ødelagt bil. Det er ingen tvil om at bilen står stille, og er utslitt for lenge siden. Bilen står i samme retning som toget.

Det er horisontale linjer som går igjen i hele bildet. Den mest tydelige er toget, men for eksempel bilen lager også en linje over det meste av bildet som er nesten parallell med toget. Fjellene, skyene, og detaljene i landskapet lager også horisontale linjer. En siste linje kan vi finne mellom stolpene som stikker opp bak toget. Selv om vi ikke kan se det, er det lett å oppfatte en linje som går vannrett mellom stolpene gjennom hele bildet. De fleste detaljene i forgrunnen er i høyre side av bildet.

Jeg synes dette bildet godt kan være en av samtidsbildene som Henri Cartier-Bresson er så kjent for. Jeg ser for meg at han har prøvd å vise en ny tid ved hjelp av toget. Bildet er tatt i 1947, rett etter krigen, og toget kjører ut av bildet, mot en ny og bedre framtid. Toget kjører fra vestre mot høyre, samme retning som vi vanligvis tenker på som framover. Dette synes jeg er det tydeligste tegnet på at bildet viser til framtiden. Den gamle bilen står også i denne retningen, men den står stille, og kommer ikke til å komme seg videre. Dette kan også vise at Bresson mente det var toget som kom til å bli den mest brukte reisemåten i framtiden. Da tok han i såfall feil, for nå, nesten 70 år etterpå blir fortsatt bilen brukt mye mer enn toget både i USA hvor bildet er tatt og i fotografens hjemland, Frankrike. Den svarte skyen fra toget som dekker til de hvite skyene på himmelen kan vise hvordan menneskene tar over naturen.

FOTOGRAFERING
Akkurat som Henri Cartier-Bresson, prøvde jeg å gå ut i byen og ta bilder av dagliglivet i min egen tid. Jeg fant fort ut at dette ikke var særlig lett. Det første, og største problemet jeg møtte, var at jeg ikke greide å være anonym når jeg gikk rundt med speilreflekskameraet. Jeg tenkte på Bresson som kjøpte et lite og enkelt kamera i stedet for de store som var vanlige på den tiden, og skjønte plutselig hvor mye dette betydde for fotograferingen hans. Jeg prøvde likevel å få tatt noen bilder med det kameraet jeg hadde.

Denne dagen lærte jeg at Arendal sentrum en vintermorgen er ganske folketomt. De menneskene som er der ser kalde og opptatte ut, og det er tydelig at de fleste har dårlig tid. Selv om det er lite folk i gatene, er det mange tegn på liv: lastebiler kommer med varer til butikker, personbiler er over alt, skilt gir opplysninger over alt, og arbeidere jobber med ting over hele byen.

Henri Cartier-Bresson tok bilder som skulle fortelle en historie i seg selv, og jeg har derfor ikke tatt noen bildeserier. Jeg har heller ikke redigert noe på bildene. Jeg stilte kameraet på sorthvitt, både fordi Cartier-Bresson tok sine bilder i sorthvitt, og fordi jeg synes dette får fram motivet i bildet uten at vi blir distrahert av fargene.

1/80 sek
f/4.5
ISO 100
Dette bildet har lite mennesker, men jeg synes fortsatt det er inspirert av Henri Cartier-Bresson. Det er kanskje litt typisk for vår tid at det er lite mennesker ute i byen. Bilene og reklameskiltene viser likevel at det er mye liv i byen. Jeg ble også veldig fornøyd med komposisjonen i dette bildet. 

1/60 sek
f/3.5
ISO 100
Dette bildet viser noe av det samme som det forrige: masse aktivitet med biler og skilter, men lite mennesker. Det viser også en blanding av nytt (speilvinduer og McDonalds-skilt) og gammelt (kirka) som byen vår er full av. 



1/80 sek
f/5
ISO 100
Mange av menneskene jeg møtte var kledd i store vinterjakker, og skyndte seg gjennom byen. På nesten alle bildene var det mennesker som gikk med ryggen til kamera. Dette kan vise et samfunn som virker kaldt og ikke særlig åpent når du ser det på litt avstand. 


1/100 sek
f/4.5
ISO 100
Dette bildet synes jeg sa veldig mye. Vi har fortsatt alle menneskene med ryggen til, men på dette bildet ser vi også hvordan alle skynder seg inn mot handlesenteret med poser i hendene. Samtidig sitter tiggeren helt stille med et ullteppe og en kopp til å tigge penger i uten at noen bryr seg om henne. Dette kan vise at det fortsatt er store forskjeller på folk, selv om vi kanskje ikke liker å innrømme det. 


1/60 sek
f/4.5
ISO 100
En annen stor utfordring jeg hadde med disse bildene var da jeg prøvde å fange Cartier-Bressons «avgjørende øyeblikk». Det var virkelig vanskelig. Det beste resultatet synes jeg selv var dette bildet. Mannen har nettopp gått inn og stilt seg i kø på McDonalds. Jeg har greid å ta bildet akkurat når dørene var mest åpne, og mens vi ser på den ene foten at den bakerste mannen fortsatt er i bevegelse. Jeg liker også menyskiltene som lyser opp over disken, og fotsporene av snø som «leder blikket» inn i bildet. Dessverre ble dette bildet litt mørkt, noe som viser at det avgjørende øyeblikket ikke bare handler om å få motivet riktig, men også om å være klar til å ta bildet hele tiden. 

Jeg valgte å skrive om denne fotografen fordi jeg synes det er veldig inspirerende å se hvordan han kan gjøre hvert eneste lille øyeblikk til noe stort og spessielt i bildene sine. Jeg liker også hvordan han får fram budskapet sitt uten å bruke moderne utstyr eller avanserte teknikker. Henri Cartier-Bresson viser virkelig at det enkle ofte er det beste! Denne mannen har opplevd og fotografert utrolig mange store hendelser over hele verden, men han har også tatt bilder av små dageligdagse detaljer, og mange av disse bildene er like aktuelle i dag. Dette synes jeg er veldig spennende å se.
Jeg har lært utrolig mye av denne oppgaven! Det var spennende å sette seg inn i billedspråket til en fotograf, og jeg har lært mye om hvordan man kan tenke når man skal ta bilder. Jeg har også lært at det går ann å finne inspirasjon alle steder hvis du bare leter litt. Det var ikke lett å ta bildene til denne oppgaven, og jeg fant ut at Cartier-Bresson må ha hatt en utrolig vanskelig jobb! Jeg kom bort i en del merkelige situasjoner når jeg var rundt i byen og tok bilder. Dette var bare en dag, mens fotografen gjorde det hele livet. Han må ha opplevd utrolig mye!

Jeg ble ikke så veldig fornøyd med bildene jeg tok selv, men de to siste, det av tiggeren og det av mannen på McDonalds likte jeg ganske godt. Ellers synes jeg at jeg har gjort en god jobb med denne oppgaven. Jeg syntes det var gøy å lære om fotografen, så det gikk veldig fint å bruke litt tid på å jobbe med den.

Til slutt tok jeg med noen flere bilder av Henri Cartier-Bresson. Alle bildene er hentet fra denne siden






torsdag 10. januar 2013

GRAFIKK OG BOKOMSLAG


I denne oppgavene skulle vi bruke bladtrykkene fra kollasjoppgaven til å lage et bokomslag. Dette var en helt ny type oppgave som var ganske ulik alt det vi har gjort før, og det var derfor ganske uvant å jobbe med. Jeg lagde først malen for omslaget i Illustrator. Dette gjorde det lettere å begynne å tenke på hva slags forside jeg ville ha. Når jeg hadde malen klar begynte jeg å teste ut forskjellige bilder til forsiden. Jeg prøvde med flere forskjellige trykk, men bestemte meg til slutt for å bruke et ganske enkelt bilde av bare en liten del av et blad.

Her er et av bildene jeg prøvde, men ikke brukte. Jeg syntes det ble veldig rotete med de tre bladene som ligger tilfeldig spredt i dette bildet.



































Til slutt bestemte jeg meg for å bruke dette trykket. Det var enkelt, samtidig som det viste mye detaljer og fylte ut bildet. Når jeg hadde bestemt meg for bilde prøvde jeg ut forskjellige farger i Photoshop. Jeg hadde lenge tenkt å bruke gult og rødt som farger på omslaget, men bestemte meg til slutt for blått. Jeg valgte den samme blåfargen som bakgrunn i Illustrator for at det ikke skulle bli rotete. Når jeg hadde forsiden klar laget jeg ryggen, som jeg valgte å ha svart, siden dette passa til bladet på bildet. Til slutt valgte jeg ut og redigerte bilde til baksiden. Jeg ville at forsiden skulle skille seg ut, og bildet på baksiden er derfor litt svakere og mindre tydelig enn bildet foran.


Her er omslaget mitt etter at jeg var ferdig med å redigere, legge til og beskjære alle bildene. Jeg bestemte meg for å ha enkel svart tekst den blå bakgrunnen, og blå tekst på den svarte bakgrunnen på ryggen. Det var vanskelig å finne en teksttype som jobbet sammen med bildene, men jeg bestemte meg til slutt for en. 
 
Dette er det ferdige omslaget mitt. Jeg er veldig fornøyd med resultatet. Først var jeg ganske usikker på blåfargen, men jeg fant ut at den passer godt med temaet om avskjed, samtidig som den er grei å se på, og gir et enkelt inntrykk. Jeg var også veldig fornøyd med hvordan jeg jobbet med denne oppgaven. Jeg fikk gjort det meste i timen, men måtte gjøre en del hjemme også. Det var mange nye ting å tenke på, men jeg lærte mye av dette. 


onsdag 12. desember 2012

DYBDESKARPHET OG REFLEKJONER

Denne oppgaven handlet om dybdeskarphet. Vi bruker blenderåpningen for å styre hvor mye av bildet som blir skarpt. Tema var portrett og refleksjoner.
1/250 sek
f/3.5
ISO 400

Dette bildet viser veldig tydelig hva dybdeskarphet er. Med en stor åpning slippes det inn mye lys, og bare det som er nærmest, og det som er fokusert på i bildet blir klart. Resten blir uklart, som vi ser på dette bildet.  Jeg er veldig fornøyd med dette bildet, fordi det er bare det fremste speilet som er tydelig. Jeg synes også det er veldig spennende refleksjoner her, med noen ting som går igjen flere ganger, og noen, for eksempel hendene, som bare er med en gang. 

1/250 sek
f/3.5
ISO 400
- redigert i Photoshop

Dette er et portrett av Kyra i speilet. Vi har lagt et stort speil på bordet, med mange små speilbiter oppå. Alt vi ser i kun det store speilet er uklart, mens den store blenderåpningen har gjør at jeg har klart å skille ut det lille speilet der vi ser beveren. Her er ikke ansiktet i fokus, og jeg synes det gjør dette til et ganske spesielt portrett. Vi får kanskje vite noe annet om Kyra enn det vi ville fått i et vanlig portrett. Vi ser også noen små runde "klumper" noen steder i bildet. Det er uklart lys, noe som hjelper med å få en følelse av dybde. Bildet er gjort om til svarthvitt i Photoshop, men ellers ikke redigert. 

1/200 sek
f/3.5
ISO 200
- redigert i Photoshop

Dette er et bilde jeg har sett på forskjellige utsnitt av i Photoshop. Til slutt bestemte jeg meg for å sette sammen fire forskjellige utsnitt til et stort bilde. Med det lille speilet får vi med hodene våre i bildet i tillegg til beina. Med stor blenderåpning har vi fått til å gjøre motivet i det lille speilet uklart, mens det vi ser i det store speilet, beina våre, er tydelig. På det originale utsnittet (oppe til høyre) ser vi også ramma rundt speilet, og noe av bakgrunnen. På bildet nede til venstre er det også med litt av ramma, mens de to siste bare viser det vi ser i speilet. Jeg synes hvert utsnitt viser noe helt eget her, og tilsammen gir de en helhet jeg ikke fikk fram ved å bare bruke ett av dem. Bildet er klippet, satt sammen og gjort om til svarthvitt i Photoshop, men ellers ikke redigert. 

Jeg synes det gikk veldig greit å jobbe med denne oppgaven. Vi fikk utforsket både med kameraet, og hvordan vi kan bruke hjelpemidler til å ta spennende bilder. Det var ofte vanskelig å få riktig refleksjon i speilet, og det var heller ikke lett å vite hva vi skulle framheve, og å dette til med stor blenderåpning. Siden vi tok disse bildene i klasserommet var også rotete bakgrunn og dårlig/stygt lys en utfordring. 

tirsdag 11. desember 2012

LUKKERTID: LYSMALING OG BEVEGELSE

I denne oppgaven har vi lært mer om lukkertid. Vi har tatt bilder av vann med kort lukkertid for å fryse bevegelser, og bilder med lang lukkertid i mørket for å vise bevegelse.

1/350 sek
f/3.5
ISO 800
Her ser vi hvordan den korte lukkertiden har fryst de små vanndråpene i lufta. Det var veldig dårlig lys når vi tok disse bildene, så for å kunne ha kort nok lukkertid, ble bildene veldig mørke. Jeg har derfor redigert dette bildet litt i photoshop, men er fortsatt ikke helt fornøyd. Jeg har redigert det ganske mye, for jeg syntes det var bedre å ikke prøve å få det til å se naturlig ut siden det likevel måtte ganske mye redigering til for å få dette bildet lysere. 
1/350 sek
f/3.5
ISO 800

Her er et annet eksempel på hvordan vi har brukt kort tid til å fryse bevegelse. vi har en bolle med vann, og får se hvordan dråper med rød og blå konditorfarge blander seg i vannet. Med en lengre lukkertid hadde vi ikke sett bevegelsene i fargene like tydelig. 

Det motsatte av kort lukkertid, er lang lukkertid. Her lar vi kamera stå åpent lenge og fange opp lyset over lang tid. Dette gjør at vi kan vise bevegelse. En fin måte å gjøre dette på uten at det blir uklart, er å bevege lys, for eksempel med en lommelykt. Dette kalles lysmaling. 

4 sek
f/6.5
ISO 100

Dette bildet har jeg valgt å ikke redigere for å vise hvordan lysmaling ser ut rett fra kamera. Jeg synes det er veldig gøy å vise at det går ann å lage spesielle bilder uten å bruke Photoshop. Vi har brukt lang lukkertid på kamera, og stativ for å unngå bevegelse vi ikke vil ha med. Jeg har først stått på ett sted en liten stund mens en annen person har lyst med en lommelykt rundt skoa mine. så har jeg tatt et skritt framover og gjort det samme her. I tillegg til skoa som er opplyst, ser vi så vidt hvor jeg har stått hver gang jeg har stoppet. 

4 sek
f/6.5
ISO 100

Her er et annet eksempel på lysmaling, som jeg har redigert ganske mye i Photoshop. Jeg har brukt mange forskjellige effekter og prøvd å finne ut hvordan Photoshop fungerer. 

I denne oppgaven har vi lært mye om bruk av lukkertid for å få til forskjellige effekter. Dette er veldig bra å kunne, og er en ting som kan brukes i mange forskjellige situasjoner. Jeg likte veldig godt bildet av skoa. Her synes jeg vi fikk til effekten med lyset veldig bra, samtidig som vi får vist tiden som går med de utydelige bildene av meg. Denne oppgaven var ikke så veldig lett å få til, så det ble mange bilder som ikke var vellykkede også. Disse bildene er eksempler på de som ikke ble så bra. På det første har vi hatt alt for lang lukkertid, så personene har blitt uklare, og bakgrunnen har blitt helt opplyst. Vi har heller ikke fått til bevegelsene med lommelykta helt riktig, så det jeg har prøvd å tegne har ikke kommet noe bra fram. På det andre har vi også brukt litt for lang tid.Bevegelsene i vannet har blitt uklare, og ballen har lagt seg rolig ned.