FORDYPNINGSOPPGAVE: HENRI CARTIER-BRESSON

"In photography, the smallest thing can be a great subject. The little human detail can become a leitmotiv." -Henri Cartier-Bresson

"People think far too much about techniques and not enough about seeing" -Henri Cartier-Bresson

(bilde)

Henri Cartier-Bresson var en av de mest betydningsfulle fotografene på 1900-tallet. I dag blir han ofte kalt «the father of modern photojournalism», den moderne fotojournalistikkens far. Han ble født i Frankrike i 1908. Han var alltid interessert i kunst, og studerte maling i flere år. Etter studiene, rundt 1930, dro han til Afrika hvor han levde av å jakte. Han har sagt at han fikk bruk for mye av det han lærte når han jaktet til fotograferingen senere i livet. Da han kom tilbake til Frankrike, fikk han se et bilde tatt av den ungarske fotografen Martin Munkacsi. Bildet hadde navnet Three Boys at Lake Tanganyika, og viste tre nakne afrikanske gutter på en strand. Dette bildet inspirerte Cartier-Bresson til å skaffe seg sitt første kamera.

Three Boys at Lake Tanganyika av  Martin Munkacsi, bilde herfra

Kameraet han kjøpte var en Leica. Det var lite, og lett å ta med seg rundt, og bruke. På denne tiden var de fleste kameraer store og tunge, og Leicaen ga derfor Cartier-Bresson en stor fordel når han skulle ta bilder uten å få for mye oppmerksomhet. Han pleide ofte å surre svart teip rundt kamera for å gjøre det enda mer anonymt.

På Henri Cartier-Bresson's tid så ofte kameraer ut som dette. (bilde herfra)

Da var Bressons Leica noe helt nytt (bilde)

Henri Cartier-Bresson tok mange portretter av kjente og viktige mennesker og også en del landskapsbilder, men han er mest kjent for sine bilder av dagligliv og gatemotiver. Han reiste rundt i hele verden for å ta disse bildene, og var blant annet i Kina, Mexico, Canada, USA, India, Japan, Sovjetunionen og Spania, hvor han fotograferte mange viktige historiske hendelser i samtiden sin. Han var opptatt av å vise hverdagen akkurat som den var for folk, og tok derfor helst bilder uten at motivene merket det. Det lille anonymet kameraet hjalp mye med dette. Hans første journalistiske bilder var fra kroningen av Kong George i 1937. her tok han ingen bilder av kongen, kun av folkene som var kommet ut i gatene for å se på.

Bilde av Bresson fra den spanske borgerkrigen (funnet her)

 Da krigen kom, gravde han ned kameraet sitt, og ble med i hæren. Han ble tatt til fange av tyskerne, men greide til slutt å rømme fra fangeleiren. Etter dette gravde han opp kamera igjen, og brukte resten av krigen på hjelpearbeid, og å dokumentere krigen. Han lagde også en dokumentarfilm for de amerikanske myndighetene om fanger under krigen. Denne filmen fikk navnet «Le Retour». Etter opplevelsene under krigen skal Henri Cartier-Breson ha blitt en mer innesluttet og usosial mann.

Noe av det Cartier-Bresson var mest opptatt av var å fange øyeblikket, og få det til å fortelle en historie. Han komponerte bildene sine helt ferdig i kamera, og brukte aldri etterbehandling i mørkerom. For å få gode bilder uten redigering, var det viktig å ta bildet på helt riktig tid. Han brukte uttrykket «the decisive moment», eller «det avgjørende øyeblikk». Med dette mente han at alle ting som skjer har ett øyeblikk der både det viktige i hendelsen og det kunstneriske med bildet kom fram samtidig. Man kan aldri gjenskape en hendelse på helt samme måte som den skjedde første gang. Dette er et av bildene hans som viser det avgjørende øyeblikket mest tydelig: 

Henri Cartier-Bresson - "Derrière la Gare st Lazare" (herfra)

Her ser vi hvordan fotografen har klart å fange det riktige øyeblikket . Alt stemmer i dette bildet. Foten som er rett over vannet, speilbildene, stigen som kan minne om togskinner, og skiltet med teksten "Railowsky" som også kan ha noe med tog å gjøre (rail=tog), og mannen som hopper på nesten samme måte som mannen i forgrunnen. 

Her er en youtube-film hvor Bresson selv beskriver bildene sine:

Interresert i å lære mer om fotografen? Her er et annet blogginnlegg om Bressons billedspråk. 

BILDEANALYSE

Jeg har valgt å analysere dette bildet. Det er tatt i 1947 i Arizona i USA. Bildet er, som alle Bressons bilder, i svarthvitt. Det er ikke så veldig god kvalitet, og man ser tydelig at bildet ikke er tatt med et moderne speilreflekskamera. Bildet viser et landskap, som først er flatt og ensformig, men som så går over i fjell i bakgrunnen. Ca 1/3 av bildet er brukt til himmelen, hvor vi ser en rad med hvite skyer. Midt i bildet er det et tog som skiller seg ut ved å være mye mørkere enn bakgrunnen. Røyken fra lokomotivet viser tydelig at toget er i bevegelse, på vei ut av bildet mot høyre. Helt i forgrunnen er det en annen form som skiller seg ut: en gammel ødelagt bil. Det er ingen tvil om at bilen står stille, og er utslitt for lenge siden. Bilen står i samme retning som toget.

Det er horisontale linjer som går igjen i hele bildet. Den mest tydelige er toget, men for eksempel bilen lager også en linje over det meste av bildet som er nesten parallell med toget. Fjellene, skyene, og detaljene i landskapet lager også horisontale linjer. En siste linje kan vi finne mellom stolpene som stikker opp bak toget. Selv om vi ikke kan se det, er det lett å oppfatte en linje som går vannrett mellom stolpene gjennom hele bildet. De fleste detaljene i forgrunnen er i høyre side av bildet.

Jeg synes dette bildet godt kan være en av samtidsbildene som Henri Cartier-Bresson er så kjent for. Jeg ser for meg at han har prøvd å vise en ny tid ved hjelp av toget. Bildet er tatt i 1947, rett etter krigen, og toget kjører ut av bildet, mot en ny og bedre framtid. Toget kjører fra vestre mot høyre, samme retning som vi vanligvis tenker på som framover. Dette synes jeg er det tydeligste tegnet på at bildet viser til framtiden. Den gamle bilen står også i denne retningen, men den står stille, og kommer ikke til å komme seg videre. Dette kan også vise at Bresson mente det var toget som kom til å bli den mest brukte reisemåten i framtiden. Da tok han i såfall feil, for nå, nesten 70 år etterpå blir fortsatt bilen brukt mye mer enn toget både i USA hvor bildet er tatt og i fotografens hjemland, Frankrike. Den svarte skyen fra toget som dekker til de hvite skyene på himmelen kan vise hvordan menneskene tar over naturen.

FOTOGRAFERING

Akkurat som Henri Cartier-Bresson, prøvde jeg å gå ut i byen og ta bilder av dagliglivet i min egen tid. Jeg fant fort ut at dette ikke var særlig lett. Det første, og største problemet jeg møtte, var at jeg ikke greide å være anonym når jeg gikk rundt med speilreflekskameraet. Jeg tenkte på Bresson som kjøpte et lite og enkelt kamera i stedet for de store som var vanlige på den tiden, og skjønte plutselig hvor mye dette betydde for fotograferingen hans. Jeg prøvde likevel å få tatt noen bilder med det kameraet jeg hadde.

Denne dagen lærte jeg at Arendal sentrum en vintermorgen er ganske folketomt. De menneskene som er der ser kalde og opptatte ut, og det er tydelig at de fleste har dårlig tid. Selv om det er lite folk i gatene, er det mange tegn på liv: lastebiler kommer med varer til butikker, personbiler er over alt, skilt gir opplysninger over alt, og arbeidere jobber med ting over hele byen.

Henri Cartier-Bresson tok bilder som skulle fortelle en historie i seg selv, og jeg har derfor ikke tatt noen bildeserier. Jeg har heller ikke redigert noe på bildene. Jeg stilte kameraet på sorthvitt, både fordi Cartier-Bresson tok sine bilder i sorthvitt, og fordi jeg synes dette får fram motivet i bildet uten at vi blir distrahert av fargene.

1/80 sek
f/4.5
ISO 100

Dette bildet har lite mennesker, men jeg synes fortsatt det er inspirert av Henri Cartier-Bresson. Det er kanskje litt typisk for vår tid at det er lite mennesker ute i byen. Bilene og reklameskiltene viser likevel at det er mye liv i byen. Jeg ble også veldig fornøyd med komposisjonen i dette bildet. 

1/60 sek
f/3.5
ISO 100

Dette bildet viser noe av det samme som det forrige: masse aktivitet med biler og skilter, men lite mennesker. Det viser også en blanding av nytt (speilvinduer og McDonalds-skilt) og gammelt (kirka) som byen vår er full av. 

1/80 sek
f/5
ISO 100

Mange av menneskene jeg møtte var kledd i store vinterjakker, og skyndte seg gjennom byen. På nesten alle bildene var det mennesker som gikk med ryggen til kamera. Dette kan vise et samfunn som virker kaldt og ikke særlig åpent når du ser det på litt avstand. 

1/100 sek
f/4.5
ISO 100

Dette bildet synes jeg sa veldig mye. Vi har fortsatt alle menneskene med ryggen til, men på dette bildet ser vi også hvordan alle skynder seg inn mot handlesenteret med poser i hendene. Samtidig sitter tiggeren helt stille med et ullteppe og en kopp til å tigge penger i uten at noen bryr seg om henne. Dette kan vise at det fortsatt er store forskjeller på folk, selv om vi kanskje ikke liker å innrømme det. 

1/60 sek
f/4.5
ISO 100

En annen stor utfordring jeg hadde med disse bildene var da jeg prøvde å fange Cartier-Bressons «avgjørende øyeblikk». Det var virkelig vanskelig. Det beste resultatet synes jeg selv var dette bildet. Mannen har nettopp gått inn og stilt seg i kø på McDonalds. Jeg har greid å ta bildet akkurat når dørene var mest åpne, og mens vi ser på den ene foten at den bakerste mannen fortsatt er i bevegelse. Jeg liker også menyskiltene som lyser opp over disken, og fotsporene av snø som «leder blikket» inn i bildet. Dessverre ble dette bildet litt mørkt, noe som viser at det avgjørende øyeblikket ikke bare handler om å få motivet riktig, men også om å være klar til å ta bildet hele tiden. 

Jeg valgte å skrive om denne fotografen fordi jeg synes det er veldig inspirerende å se hvordan han kan gjøre hvert eneste lille øyeblikk til noe stort og spessielt i bildene sine. Jeg liker også hvordan han får fram budskapet sitt uten å bruke moderne utstyr eller avanserte teknikker. Henri Cartier-Bresson viser virkelig at det enkle ofte er det beste! Denne mannen har opplevd og fotografert utrolig mange store hendelser over hele verden, men han har også tatt bilder av små dageligdagse detaljer, og mange av disse bildene er like aktuelle i dag. Dette synes jeg er veldig spennende å se.

Jeg har lært utrolig mye av denne oppgaven! Det var spennende å sette seg inn i billedspråket til en fotograf, og jeg har lært mye om hvordan man kan tenke når man skal ta bilder. Jeg har også lært at det går ann å finne inspirasjon alle steder hvis du bare leter litt. Det var ikke lett å ta bildene til denne oppgaven, og jeg fant ut at Cartier-Bresson må ha hatt en utrolig vanskelig jobb! Jeg kom bort i en del merkelige situasjoner når jeg var rundt i byen og tok bilder. Dette var bare en dag, mens fotografen gjorde det hele livet. Han må ha opplevd utrolig mye!

Jeg ble ikke så veldig fornøyd med bildene jeg tok selv, men de to siste, det av tiggeren og det av mannen på McDonalds likte jeg ganske godt. Ellers synes jeg at jeg har gjort en god jobb med denne oppgaven. Jeg syntes det var gøy å lære om fotografen, så det gikk veldig fint å bruke litt tid på å jobbe med den.

Til slutt tok jeg med noen flere bilder av Henri Cartier-Bresson. Alle bildene er hentet fra denne siden